Nasjonalt sliterminne – vil dere være med?

Vi presenterer her en ide som vi mener bør være et nasjonalt tiltak og inviterer herved alle som synes dette er en god idé til å bruke samme modell:
 

- Et sliterminne - en vandring i vår nære lokalhistorie -

 

Det begynte slik: Vi var klar over en gammel grunnmur på husmannsplassen Vassås her i Svelvikmarka. Men, nysgjerrigheten tok over og etterhvert begynte vi å grave fram stadig større deler! Og det var spennende!

​

Men hvem var «vi»? - Jo, en historieinteressert vennegjeng som hadde glede av dette, og som hadde mye moro sammen! Senere ble det stiftelsesmøte og registrering i Brønnøysundregisteret. Det ble orden i sysakene og Vassåsens venner var et faktum.

Rundt om 2010 startet vi med diktkvelder og bålkos, sang og musikk. Vassås begynte å vokse fram i folks bevissthet som et trivelig samlingssted med kulturinnslag.

​

Så skjedde noe magisk: Grunneierne solgte grunnen og hustuftene til Svelvik kommune! De kunne solgt privat og tjent atskillig mye mer! Men nei, de så hvor viktig Vassås allerede var blitt i folks bevissthet. Takk til dem!! Tidligere Svelvik kommune (nå bydel 10 i Drammen kommune) gav full støtte til prosjektet både økonomisk og ikke minst teknisk. Vi fikk de frivillighetsmidler vi søkte om og Kommunestyret bevilget ekstra midler til oss.

Vi er nå en forening på ca 100 medlemmer som betaler kr 100.- pr.år, sikre penger. I tillegg får vi en slump grasrotmidler fra Norsk Tipping, arbeidsfrie penger! Givergleden i bygda har vært utrolig; tre skaueiere gav oss tømmer som vi fikk skjært på ei bygdesag til en billig penge! Ellers har ordlyden vært; vil dere ha? Vil dere ha? Vil dere ha?… Vi kunne ha driftet en middels stor brukthandel…

Driftige pensjonister med varme hammere gikk resolutt til verket og i løpet av kun ett år stod husmannsplassen ferdig, prikk lik det som framkom på gamle bilder.

​

Vår tidligere sokneprest, Annette Stenseng, kalte Vassås et skogseventyr. Det er treffende. Nå er Vassås blitt et samlingssted for turfolket og utgangspunkt for ulike engasjement i bygda, f.eks å hjelpe flyktninger. I byggeperioden hadde vi med en syrer som lærte norsk via hammer og sag. Læringskurven kunne nok oppleves som ganske bratt av og til, men «han sto han av» som det heter...

Fra 2022 er vi også tilbydere i Den kulturelle skolesekken. Det blir en fin arena for de yngste.

 

Så til ideen om Sliterminner:

Vi har fra 2010 og utover hatt mange elever innom til ulike undervisningsopplegg. Alle har blitt svært engasjerte når vi har fortalt om levekår i tidligere tider, ikke lenger enn ca. 100 år tilbake, altså som gamle besteforeldre!!

Særlig lille Olaf, 3 år ved folketellingen år 1900, antagelig funksjonshemmet og satt bort av foreldrene, særlig han har fuktet noen barneøyne. I den lille stua, 6 x 6 m på Vassås bodde altså 5 fastboende da øvrigheta kom på folketelling en dag i året 1900. Marte på Vassås var den legendariske, hun som nå spøkefullt går igjen rundt husveggene. I tillegg til lille Olaf tok hun seg av blinde Fredrik, underholdt av fattigvesenet og Karl Vassåsen, far til Martin Karlsen. Marte og Martin var gift, men forble barnløse. Olaf lå også under fattigvesenet. To ganger pr dag beina Marte ned til bygda med melk, det ble ei mil pr dag sånn omtrent. Hus og fjøs skulle stelles, mat til fem, klesvask. I ledige stunder for hun rundt i skogen og kvistet osp som fór til kyrne. Martin var kramkar og sjelden hjemme, alt falt på Marte. I folketellingen 1910 bor Marte alene med Olaf, Martin døde i mai samme år. Hun flytter så til Svelvik og alle spor viskes ut. Olaf vet vi ikke noe om… Så mye arbeid og omsorg, vi har ikke lov til å glemme det!

 

Tidlig slo det oss at det er forkastelig at denne nære lokalhistorien antagelig blir glemt, ikke bare her, men rundt om i bygd og grend. Og det gjelder flere rundt om; ta fiskerbonden på kysten: Fiske, gårdsbruk og anleggsarbeid. Og ei kjerring som måtte stå for alt i mannens fravær. Ferie? Ha!
Eller tømmerhoggeren, et slit i kulde og djupsnø. Fabrikkarbeideren, de samme skrittene år ut og år inn. Dette er bare noen eksempler… Sliterne var mange i ulike yrkesgrupper. Disse har lagt grunnlaget for vår velstand… Og husk at kvinnfolka fortjener stor plass!

 

Derfor vil vi lansere ideen om et Sliterminne, en påminnelse og en annerkjennelse av sliterne som har kommet før oss og lagt grunnlaget for det livet vi lever i dag.

Det er mange måter å etablere et slikt minne på. Vi har fått trykket en plakat på aluminium med tekst fra lokalavisa Svelviksposten, julenummeret 1931. Folk leser med stor interesse om de strabasene folk hadde på «skævven» her i Svelvikmarka. Denne typen plakat, f.eks 50 x 70 cm får man for under kr 500.- på nettet.

 

Dette er ikke en fasit! Kanskje passer det å samarbeide med en Vekstbedrift eller en IA-bedrift for å produsere et enkelt minnesmerke der du bor? Et historielag og lokalavisa stiller sikkert velvillig opp. Det skal sies at Svelviksposten har gitt oss uvurderlig støtte i hele prosessen med gjenoppbyggingen av husmannsplassen Vassås. Viktigst er det at man har et sted å gå til der man kan falle i tanker om levd liv… Et sånt sted bør være innen rekkevidde for småføtter og greit å komme til for en skoleklasse en formiddagsstund. Det må avklares med grunneier når det skal settes opp f.eks en plakat. Ekstra stas hvis man har en bålpanne eller grill tilgjengelig; kunnskapen fordøyes lettere sammen med en grillpølse eller to!

 

Vi har opprettet denne nettsiden og vil lage et register over sliterminner. Håpet er at vi etter hvert vil kunne registrere og vise frem sliterminner over hele Norge. Vi kan ikke la disse som banet vei før oss bli glemt, og det er svært enkelt å få deres hverdag frem i lyset. De fortjener det.

​

Herved er ildsjelene rundt om utfordret!! Lykke til!